I dag skulle vi stå tidlig opp for å ta bilder med det fine lyset som er om morgenen, og hadde bestemt å ha frokost klokken syv. Omtrent tre på syv våknet jeg, og skyndet meg ned etter de andre. Hotellet hadde ikke forventet at noen ville ha frokost så tidlig, så istedenfor å hente mat i bufféen, kom de med omelett og ristet brød til bordet vårt. Etterpå gikk vi opp på rommet for å hente tingene våre, men fant ut at Anne-Marit var blitt dårlig. Meltzer følte seg ikke helt i form, og Maria som jeg har forstått det var litt trøtt, så de ble heller ikke med. For oss andre ble det ikke en veldig god fotograferings tur, det var varmt og vi ble fort slitne og trøtte. Vi gikk til stranden hvor vi plutselig ble stoppet av en dame. Det viste seg at hun var fra USA og hadde vært her nå nesten en måned, og da hun så noen andre hvite mennesker måtte hun bare stoppe og snakke med dem. Vi fortalte blant annet at vi var litt nervøse for å bli syke, og fikk da beskjeden at vi drakk mye vann ville vi ikke få noe som helst problem. Minst et glass når vi stod opp, og når vi gikk å la oss. Nå drikker vi selvsagt mer en dette vær dag, ca. en til to liter hver dag. Vi skal vel helst ha to liter pluss i veske, men det er litt uant å drikke så mye vann vær dag.

Vel tilbake var Anne-Marit blitt verre, så vi tok med oss Meltzer og Maria og dro inn til byen igjen. Der tok studentene oss med til et gammelt tempel mitt inne i byen, som ble bygget for ca. 250 år siden. Fikk komme for å se Bhuda statuene, vi forsto ikke så mye siden de stort sett snakken bangla med mannen som sto der inne og passet på. Men vi fikk vite at den ene statuen var laget av gull, en annen var laget av ti forskjellige metaller og noe om fire av de andre statuene som jeg har klart å glemme. Videre derfra gikk turen ut bak tempelet hvor vi fant mange søte valper og lekende barn å ta bilder av. Vi ente oppå en liten høyde, med et hvitt tårn på. En sti førte videre til flere hvit tårn som lå bortover med ca. noen hundre meter mellomrom. Jeg fulgte etter de lokale og ville klatre opp tårnet for å få litt oversikt, da de plutselig ropte nei. Helt sikker på at jeg hadde gjort noe som ikke kunne god tas her nede ble jeg litt flau og ville unnskylde meg, men i ettertid tror jeg bare de var redd for at jeg skulle falle ned og slå meg. For etter at de hadde tatt kameraet mitt og sendt det oppover, ville de hjelpe meg opp. Men jeg klarer meg ofte ganske fint på egen hånd, og snart sto nesten alle oppe sammen og så på utsikten. Etter en stund gikk vi ned igjen bare for å finne ut at vi var blitt låst ute av tempel område. Dette var et problem ettersom alle skoene våre lå på andre siden av tempelet, og det ente selvfølgelig at vi måtte gå rundt kanten i skitne gater. Og som Maja så fint sa, gikk vi egentlig på blant annet ned trampet ku drit. Hva annet som lå i gatene vil jeg egentlig ikke tenke på. Det gikk bra, og på andre siden var det heldig vis åpent og vi fikk tak i skoene våre. Da dro jeg og Meltzer tilbake til hotellet, etter som hun var litt dårlig og jeg litt trøtt. De andre dro videre for å kjøpe stoff, slik at de kunne få sydd litt flere drakter. Etter en kort blund ble jeg vekket av Hasan som ville sjekke at alt var i orden med meg, det vist seg at Anne-Marit hadde kastet opp og at det hadde vært ganske ille. Hun fikk en saltløsning som gjorde henne litt bedre, men hun ble ikke med å ta bilder av solnedgangen fra stranden eller å spise middag på hotellet etterpå. Hasan var helt sikker på at Anne-Marit var mat forgiftet og ga oss streng beskjed om å ikke å spise noe sjokolade eller snacks utenom Pringles. Det eneste noe lunne positive med denne opplevelsen er at Anne-Marit nå kan få godtatt skoleåret her, i følge Ivar da. Som et koselig farvel, sa han nemlig at vi måtte bli syk på minst en gang for å få skole året på Global Image god kjent. Vel dette var vel mer spøk, men vi har alle gjort oss mentalt forbrett på å bli skikkelig syke minst en gang.

Etter at vi hadde tatt bilder med solnedgangen fikk vi vite at det skulle være en lys festival oppe i byen, og at jentene måtte komme opp igjen for å ta målene til klærne en gang til. Dermed dro vi opp igjen. Festivalen var stilig, men den var med røyk enn lys, og vi forsto ikke noe av det som faktisk skjedde. Litt over syv måtte vi gå for å få målene, og jeg og Meltzer benyttet muligheten til å få kjøpt litt stoff og få tatt målene våre også.

Til middag hadde hotellet laget lasagne til oss, og for første gang siden vi kom her ble jeg virkelig mett. Etter dette fulgte en par timer med internett frustasjon for meg, før samtlige gikk å la seg. 

Vi har gitt opp litt det å stå opp tidlig foreløpig, og skal ikke ha frokost før ni i morgen. Seinere på dagen skal vi ut å ta naturfoto, men det blir en del pause i morgen.

Ps. Jeg beklager at det ikke har vært noen bilder fra min side, men det kommer av den enkle grunn at jeg ikke får det til. Men kan prøve når vi kommer tilbake til Dhaka og får litt mer stabilt nett. Kanskje...