Cox’s Bazar

Etter en sein frokost på hotellet, klokken ni, dro vi avgårde for å utforske Cox’s Bazar. Der tok Hasan oss med for å handle litt til, ettersom man gjerne trenger mer enn en tradisjonell drakt for en måned, med mindre man er Ivar da. Dette klarte vi selvfølgelig å bruke ganske lang tid på, men da vi var ferdig hadde de fleste fått seg noe nytt, enten det nå var klær til å gå med eller bade med. Tilbake til hotellet tok vi en type bil som heter tomtom, det er egentlig en motorsykkel med tre hjul, og fire seter bakpå. De er ikke det verste å sitte på med, men på vei inn til Dhaka – altså den første turen vår med en tomtom - krasjet den litt i en mur vegg, for å unngå en uoppmerksom sykelist. Etter at vi hadde skiftet til noe mørkere, gikk vi til stranden. Cox’s Bazar har verdens lengste sand strand på 720 kilometer, og vannet var helt herlig. Vi badet med alle klærne på slik som skikken er her nede, det var litt rart i begynnelsen, men snart lekte vi alle sammen ute i sjøen. Etter et par timer eller noe sånt, kom vi inn til land og snart dannet det seg en stor folkemengde rundt oss. Ca. 50 til 60 stykker sto rundt og så på oss, og tok bilder. VI ble til og med bedt om å stille oss opp for at de kunne ta bilder sammen med oss. Her nede er vi virkelig populære, det er blitt sånn at gruppen tuller litt at vi bør begynne å skrive autografer til de lokale.

Cox’s Bazar er en ganske skjønn by, og det var veldig deilig å komme vekk fra det travle Dhaka. Iallfall for et par dager, og vi skulle egentlig ønske at workshopen skulle være her nede. Men, men det blir sikkert helt flott i Dhaka også når vi bare får vent oss av med stilheten fra Flisa og omheng.

I dag spiste vi på KFC, og ble igjen overasket over hvilken sørvis det er her nede. Alle ønsket oss velkommen, og de hadde til og med en mann vis jobb var og bære opp brettet med mat opp trappen og til bordet. Omtrent tre stykker som hentet ketsjup og en saus til deg, og ryddet opp etter at du var ferdig. Og dette var på et mer fast-food sted, det er ikke jeg vant med fra Macdonald’s. Kjekt var det uansett, men på veien tilbake var vi en gruppe på fem stykker som gikk noen hundre meter foran de andre. Vi følte at det ble ganske ubehagelig med en gang, spesielt da en jente på rundt 12-13 begynte å løpe etter oss og dra i klærne våre og prøvde å holde folk igjen. Hun lo og hadde det vist nok kjempe gøy, men jeg for min del tror det var noe mentalt galt med jentungen. Vel tilbake fikk vi litt kjeft av Hasan, da vi fortalte hva som hadde skjedd, og jeg tror ikke at jeg kommer til å gå så få om kvelden alene igjen.

Vi satt oss ned i lobbyen før Anne-Marit kom og fortalte oss at det var kommet internett på hotellet. Fantastisk! Bare det at min pc har en egen evne til å motstå det som kalles internett, så det blir ikke noe mail eller facebook for meg på en stund. Det blir spennende å komme tilbake til Dhaka, og se om vi får et noe lunne greie der. De skulle fikse det før vi dro, med jeg kan ikke annet enn å håpe, og ikke ha så alt forhøye forventninger.

Kakkelakken på rommet er forresten ikke mer, den kom fram igjen tidligere i dag, og vi klarte å drepe den ved hjelp av et håndkle og et glass. Dermed kan vi sove litt bedre i kveld.

I morgen skal vi stå opp tidlig for å ta bilder, og kanskje bade litt mer.

Her er alle de nye numrene våre:

Laila:                      +8801764340761

Maja:                      +8801764340762

Maria:                    +8801764340763

Siri:                          +8801764340764

Amalie:                                   +8801764340765

Silje:                        +8801764340766

Helene:                                  +8801764340767

Anne-Marit:       +8801764340768